Online research in philosophy

Hva er vitenskap og hva anser vi som vitenskaplighet? Dette er spørsmål som kan være verdt å se nøyere på før vi aksepterer at det er et klart skille mellom den etablerte skolemedisinen og alt det vi kaller ”alternativ medisin” eller ”alternativ behandling”. For hva er det egentlig som gjør noe til etablert og noe annet til et alternativ? Er den etablerte medisin mer vitenskapelig enn den alternative, ved at den for eksempel benytter seg av mer vitenskapelige metoder? Er resultatene (...) til den etablerte behandlingen ”vitenskapelig bevist”, mens den alternative behandlingen ikke har noen vitenskapelig dokumenterte resultater å vise til? Og har den alternative tradisjonen et forklaringsproblem med hensyn til hvorfor behandlingen eventuelt fungerer, mens den etablerte tradisjonen kan henvise til entydige kausale modeller? -/- Hva vi er tilbøyelig til å svare på slike spørsmål avhenger av hva vi legger i begrepene vitenskap og vitenskapelighet. (shrink)

In this paper a dispositional account of meaning is offered. Words might dispose towards a particular or ‘literal’ meaning, but whether this meaning is actually conveyed when expressed will depend on a number of factors, such as speaker’s intentions, the context of the utterance and the background knowledge of the hearer. It is thus argued that no meaning is guaranteed or necessitated by the words used.

There has been much discussion of powers or real dispositions in the past decade, but there remains an issue that has been inadequately treated. This concerns the precise modal value that comes with dispositionality. We contend in this paper that dispositionality involves a non-alethic, sui generis, irreducible modality. Dispositions only tend towards their manifestations; they do not necessitate them. Tendency is, of course, a dispositional term itself, so this last statement offers little by way of illumination. But given our thesis (...) on the irreducible nature of dispositionality, we maintain that it cannot be explicated correctly in non-dispositional terms. Nevertheless, we all have experience of dispositionality at work, through the exercise or our own powers and the action of other powers upon us. The notion of dispositionality that we acquire is one that involves a modality stronger than pure contingency but weaker than necessity. The recognition of this distinct modal value for dispositionality is one of the biggest oversights in the growing literature in the area. Yet it is there for all to see in even the most mundane example. (shrink)

Causation is everywhere in the world: it features in every science and technology. But how much do we truly understand it? Do we know what it means to say that one thing is a cause of another and do we understand what in the world drives causation? Getting Causes from Powers develops a new and original theory of causation based on an ontology of real powers or dispositions. Others have already suggested that this ought to be possible, but no one (...) has yet performed the detailed work. Stephen Mumford and Rani Lill Anjum argue here that the completed theory will not look exactly as anyone has yet anticipated, and that a thoroughly dispositional theory of causation has some surprising features, for instance with respect to modality. The book is not restricted to the metaphysics of causation, but treats a variety of topics such as explanation, perception, modelling, the logic of causal claims, transitivity, and nonlinearity, and the empirical credentials of the theory are tested with reference to biology. (shrink)

Hva er vitenskap og hva anser vi som vitenskaplighet? Dette er spørsmål som kan være verdt å se nøyere på før vi aksepterer at det er et klart skille mellom den etablerte skolemedisinen og alt det vi kaller ”alternativ medisin” eller ”alternativ behandling”. For hva er det egentlig som gjør noe til etablert og noe annet til et alternativ? Er den etablerte medisin mer vitenskapelig enn den alternative, ved at den for eksempel benytter seg av mer vitenskapelige metoder? Er resultatene (...) til den etablerte behandlingen ”vitenskapelig bevist”, mens den alternative behandlingen ikke har noen vitenskapelig dokumenterte resultater å vise til? Og har den alternative tradisjonen et forklaringsproblem med hensyn til hvorfor behandlingen eventuelt fungerer, mens den etablerte tradisjonen kan henvise til entydige kausale modeller? -/- Hva vi er tilbøyelig til å svare på slike spørsmål avhenger av hva vi legger i begrepene vitenskap og vitenskapelighet. (shrink)

Does A cause B simply if A prevents what would have prevented B? Such a case is known as double prevention: where we have the prevention of a prevention. One theory of causation is that A causes B when B counterfactually depends on A and, as there is such a dependence, proponents of the view must rule that double prevention is causation.<br><br>However, if double prevention is causation, it means that causation can be an extrinsic matter, that the cause and effect (...) need not be connected by a continuous chain of events, that there can be causation by absence, and that there can be causation at a distance. All of these implications jar with strong intuitions we have about the nature of causation. There is, on the other hand, a theory of causation based on an ontology of real dispositions, where causation involves the passing around of powers. This theory in contrast entails that double prevention is not causation and, on this issue, it can claim a victory over the counterfactual dependence account. (shrink)

In this paper I argue that a truth functional account of conditional statements ‘if A then B’ not only is inadequate, but that it eliminates the very conditionality expressed by ‘if’. Focusing only on the truth-values of the statements ‘A’ and ‘B’ and different combinations of these, one is bound to miss out on the conditional relation expressed between them. But this is not a flaw only of truth functionality and the material conditional. All approaches that try to treat conditionals (...) as mere functions of their antecedents and consequents will end up in some sort of logical atomism where causal matters simply are reduced to the joint occurrence of A and B. What we need is a non-extensional approach to conditionals that can account for hypotheticality, potentiality, and dependency, none of which can be understood by looking to the antecedent or consequent per se. (shrink)

In this paper I present some of Robert N. McLaughlin's critique of a truth functional approach to conditionals as it appears in his book On the Logic of Ordinary Conditionals. Based on his criticism I argue that the basic principles of logic together amount to epistemological and metaphysical implications that can only be accepted from a logical atomist perspective. Attempts to account for conditional relations within this philosophical framework will necessarily fail. I thus argue that it is not truth functionality (...) as such that is the problem, but the philosophical foundation of modern logic. (shrink)

Språket vårt utgjør en stor del av vår identitet. Det er et redskap for kommunikasjon med andre mennesker, men også med oss selv. Vi uttrykker oss gjennom språket, og vi tenker ved hjelp av språket. Men hva er egentlig språk? Gjennom å ta for meg to vesensforskjellige tilnærminger til dette spørsmålet ønsker jeg å vise at det synet vi har på språk, har stor filosofiske betydning. Dette er fordi et språksyn nødvendigvis vil få konsekvenser for hvordan vi tenker om beslektede (...) filosofiske spørsmål, som blant annet: -/- – Hva er forholdet mellom språk og verden? -/- – Hva er sannhet? -/- – Hvordan får vi kunnskap om verden? -/- – Hva gjør vi når vi bruker språk? -/- – Hva er vår rolle som språkbrukere? -/- – Hvordan lærer vi språk? -/- Det er to ting som er viktig å avklare om vinklingen av denne artikkelen: Det første er at når jeg her velger å skissere to ulike filosofiske syn på språk, er det for å belyse de spørsmålene jeg har satt opp ovenfor, snarere enn å angripe eller fremme konkrete filosofiske teorier. Det andre er at når jeg her skriver om forholdet mellom språk og verden, og vår rolle som språkbrukere, vil jeg ta for gitt at dette omfatter alle naturlige språksystemer. Poengene mine er derfor ment å ha overføringsverdi til tegnspråk i sin alminnelighet, og selvfølgelig også til norsk tegnspråk. Dette innebærer at det jeg sier om ord, like gjerne kan sies om tegn. Målet med artikkelen er først og fremst å vise at språket må forstås som et gjennomgripende erkjennelsesmiddel i vårt møte med verden. (shrink)

This book is an interdisciplinary anthology dealing with sign language. It is meant to give some insight into basic philosophical and cultural issues related to sign language, and thus to provide a theoretical foundation for understanding the importance of sign language as language. The 14 authors come from various professional academic disciplines (philosophy, education, linguistics, social anthropology, political science and theology being some of them) and from a variety of professions within the Deaf community (interpreting, translation, pastorate, sign language research, (...) sign language teaching). Online sign language version added here. (shrink)