Filosofiens rolle i det offentlige ordskifte


Abstract
_Filosofi og etikk har fått en stadig større plass i det offentlige rom i Norge. 2017 ble et år der filosofer sørget for overskrifter i en rekke norske medier. En av sakene som fikk størst oppmerksomhet, var debatten om sorteringssamfunnet og Aksel Braanen Sterris påstand om at personer med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv. Utsagnet skapte en voldsom debatt og kraftige reaksjoner. Temaet for debatten er interessant i seg selv, men den reiser også spørsmål om hvordan slike debatter endrer filosofiens anseelse og rolle i det offentlige ordskiftet i Norge. I denne artikkelen stiller vi derfor spørsmålet: På hvilken måte har debatten om sorteringssamfunnet i 2017 påvirket forholdet mellom filosofi og samfunn? Som perspektiv for analysen anvender vi tradisjonelle kvalitetskriterier innen filosofi, slik som konsistens, klare premisser og evnen til å klargjøre begreper, fremstille motargumenter og begrunne grenser. Vi finner at debatten om sorteringssamfunnet utvilsomt har gitt filosofien mer oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet, og at filosofisk argumentasjon kan bidra til å løfte frem skjulte problemstillinger og sette ord på uuttalte intuisjoner, samt å stimulere til bedre argumentasjon. Dette bør hilses velkommen. Samtidig finner vi at filosofiens tilpasning til mediediskursen fører til at akademiske forbehold tradisjonelle kvalitetskrav og nyansering forsvinner. Dersom skjulte premisser, manglende konsistens, begrepslige og vurderingsmessige uklarheter, samt ignorering av empiriske premisser, motargumenter og viktige implikasjoner blir utbredt, vil resultatet kunne bli en fattigere offentlig debatt, et dårligere samfunn og et svekket omdømme for filosofien. Løsningen må være at vi som fagpersoner er villige til å gjøre klart og grundig rede for våre påstander, perspektiver, premisser, argumenter og konklusjoner, og at vi bør revidere eller trekke dem tilbake dersom vi ikke makter å gjøre dette. Ellers står vi i fare for å gjøre filosofien til en form for «villedningskunst» – en ny form for sofisme – og et lett bytte for platonsk fordømmelse._ __Nøkkelord:_ Filosofisk argumentasjon, offentlig debatt, sorteringssamfunnet, Downs syndrom, konsekvensetikk_ _English summary:_ The role of philosophy in public debate - A content analysis of the debate on the "sorting society" in Norway in 2017 Philosophy and ethics has recently gained increased attention in Norway. During 2017 philosophers hit the headlines in Norwegian media. One of the issues that gained most attention was the debate on “the differentiation/sorting society”. The debate was sparked by Aksel Braanen Sterri’s statement that persons with Downs’s syndrome cannot live full lives related to the issue of introducing non-invasive prenatal screening. While the debate is interesting in terms of its content, we will in this article focus on in what way the debate in 2017 has affected the relationship between philosophy and society, in particular the role and reputation of philosophy in public debates. To analyse the debate we apply traditional quality criteria within philosophy such as consistency, clear premises and the ability to clarify concepts, present counter-arguments and limitations. We find that the debate about “the sorting society” undoubtedly has given philosophy more public attention, and that philosophers can help raise covert or forgotten issues and explicate unspoken intuitions, as well as stimulate improved argumentation. This should be welcomed. At the same time, we find that philosophy's adaptation to the media discourse eliminates academic reservations and nuances. If hidden assumptions, lack of consistency, conceptual and evaluative uncertainties, as well as ignorance of empirical premises, counter-arguments, and important implications become widespread, the result could be a poorer public debate, an impoverished society, and a weakened reputation for philosophy. One solution is that we as professionals are willing to make our claims, perspectives, arguments, and conclusions clear and comprehensible, and that we are willing to revise or withdraw them if we are not able to do so. Otherwise, philosophy may become a form of "art of deception" - a new form of sophism - and an easy target for Platonic criticism. _Keywords:_ Philosophical argumentation, public debate, discrimination, Down's syndrome, consequentialism
Keywords No keywords specified (fix it)
Categories No categories specified
(categorize this paper)
DOI 10.5324/eip.v12i2.2517
Options
Edit this record
Mark as duplicate
Export citation
Find it on Scholar
Request removal from index
Translate to english
Revision history

Download options

Our Archive


Upload a copy of this paper     Check publisher's policy     Papers currently archived: 40,736
External links

Setup an account with your affiliations in order to access resources via your University's proxy server
Configure custom proxy (use this if your affiliation does not provide a proxy)
Through your library

References found in this work BETA

No references found.

Add more references

Citations of this work BETA

Provokativ offentlig filosofi.Aksel Braanen Sterri - 2018 - Etikk I Praksis - Nordic Journal of Applied Ethics 12 (2):105-128.

Add more citations

Similar books and articles

Hva Er Moralisme?Trygve Lavik - 2017 - Norsk Filosofisk Tidsskrift 52 (3):81-91.
En Språklig Verden. Noen Tanker Om Språk Og Erkjennelse.Rani Lill Anjum - 2006 - In Sissel Redse Jørgensen & Rani Lill Anjum (eds.), Tegn som Språk.
Mapping the Structure of Debate.Jeffrey Yoshimi - 2004 - Informal Logic 24 (1):1-22.
The Role of Ethics Committees in Public Debate.Lonneke M. Poort - 2008 - International Journal of Applied Philosophy 22 (1):19-35.
Mapping the Structure of Debate.Jeff Yoshimi - 2003 - Informal Logic 23 (1).
The Many Guises of the Slippery Slope Argument.Jeffrey P. Whitman - 1994 - Social Theory and Practice 20 (1):85-97.
The Function Debate in Philosophy.Arno Wouters - 2005 - Acta Biotheoretica 53 (2):123-151.
Hva Legitimerer Filosofi I Norge?Espen Gamlund - 2017 - Norsk Filosofisk Tidsskrift 52 (1-2):6-14.
Genes, Identity, and the Expressivist Critique.Robert Sparrow - 2008 - In Loane Skene and Janna Thompson (ed.), The Sorting Society. Cambridge University Press. pp. 111-132..
Reconciling Public Reason and Religious Values.James P. Sterba - 2001 - The Proceedings of the Twentieth World Congress of Philosophy 11:117-128.
Reconciling Public Reason and Religious Values.James P. Sterba - 1999 - Social Theory and Practice 25 (1):1-28.

Analytics

Added to PP index
2018-10-10

Total views
2 ( #1,241,211 of 2,243,777 )

Recent downloads (6 months)
1 ( #1,042,515 of 2,243,777 )

How can I increase my downloads?

Downloads

My notes

Sign in to use this feature