Abstract

Etiske spørsmål knyttet til krise- og katastrofenyheter diskuteres som regel i forhold til personvern og journalistiske overtramp. Det er journalistenes utøvelse av sin profesjon i en katastrofesituasjon, og spesielt konsekvensene for ofre og pårørende, som har vært i fokus i den etiske debatten i Norge. Denne artikkelen ser nærmere på to etisk utfordrende forhold med eksempler fra utvalgte katastrofenyheter. På den ene sidendrøftes dethvordan økt personfokusering og nærhetskravet som journalistisk nyhetskriterium bidrar til at mennesket kan bli misbrukt for å øke seertallene. Økt kommersialisering tvinger mediebedriftene til å ta i bruk dramaturgiske midler som kan true integriteten til de involverte i nyhetssendinger. På den andre siden diskuteres det, på grunnlag av resepsjonsforskningen, på hvilken måte publikum kan oppleve den journalistiske dramaturgien krenkende i katastrofenyhetene. Som teoretisk grunnlag vurderes Levinas og Løgstrups nærhetsetikk, som medieforskerne i Norge har brukt som en etisk rettesnor for å ivareta enkeltmenneskets krav på respekt i katastrofenyheter. I denne artikkelen hevdes det at nærhetsetikken kommer til kort i en kommersiell, fiksjonalisert og teknisk avansert nyhetsproduksjon. Det foreslås også hvordan enkeltmennesker kan presenteres mer etisk ansvarlig i katastrofenyheter.