This article criticizes recent suggestions that the current ELSI research field should accommodate a new direction towards a ‘post-ELSI’ agenda. Post-ELSI research seeks to avoid the modernist division of responsibility for technical and social issues said to characterize ELSI research. Collaboration and integration are consequently the key terms of post-ELSI strategies that are to distinguish it from ELSI strategies. We argue that this call for a new direction relies on an inadequate generalized analysis of ELSI research as modern that will (...) affect the construal of post-ELSI strategies. We are concerned that the call for post-ELSI shift will exclude imaginative proposals and intellectual freedom by narrowing down the scope and methodologies of ELSI and thereby missing opportunities to play a critical and constructive normative role. Instead of framing current trends in ELSI research as a radical and progressive shift from ELSI to post-ELSI, we suggest an alternative story of expansion and diversification described in terms of a drift from ELSA 1 to ELSA 2, pertaining to acronyms in use in Europe. ELSI research has never been modern. It has been experimenting from the very start on ways to mesh the works of humanist, social and natural scientist in order to bridge and build alignments of emerging scientific and societal goals and matters of concern. The development from ELSA 1 to ELSA 2 expands in our account the range of intellectual and methodological capacities of analysis and engagement of complex and dynamic science-society relationships. We present three areas of ELSA expertise to illustrate that the expertise within the field builds on scholarly achievements within the humanities, social sciences as well as the natural sciences. The plurality of disciplinary background of ELSA researchers represents a valuable diversity that enables mutual criticism and formulations of complementary approaches that together constitute a viable ELSA field. (shrink)

Climate change is an existential risk reinforced by ordinary actions in afuent societies—often silently present in comfortable and enjoyable habits. This silence is sometimes broken, presenting itself as a nagging reminder of how our habits fuel a catastrophe. As a case in point, global warming has created a state of urgency among wine makers in Spain, as the alcohol level has risen to a point where it jeopardises wine quality and thereby Spanish viticulture. Eforts are currently being made to solve (...) this problem technologically by developing (non-GMO) strains of yeast that produce less alcohol. If successful, this could help save Spanish viticulture. This kind of technological solution is routinely criticised for ofering simplistic “techno-fx” solutions to solve complex societal problems. However, it is not clear what features are criticised by the notion of techno-fx and hence how to avoid this criticism. In our interpretation, the techno-fx notion is not exclusively used as a dismissive term. The notion points to a general virtue of engineering: to create technological solutions that work silently in the background. This asset of technological solutions might sometimes be problematic and sometimes not. Hence, it needs to be analysed case-by-case by paying attention to the moral relevance of the hidden implications of the technology and of the unrefective actions and habits that they facilitate. Such moral analysis will in turn inform strategies for foregrounding this technology to counteract silencing. We discuss what this means in the case of modifying yeast as a viticultural climate resilience strategy. (shrink)

In European research and innovation policy, Responsible Research and Innovation (RRI) and Open Science (OS) encompass two co-existing sets of ambitions concerning systemic change in the practice of research and innovation. This paper is an exploratory attempt to uncover synergies and differences between RRI and OS, by interrogating what motivates their respective transformative agendas. We offer two storylines that account for the specific contexts and dynamics from which RRI and OS have emerged, which in turn offer entrance points to further (...) unpacking what ‘opening up’ to society means with respect to the transformative change agendas that are implicit in the two agendas. We compare differences regarding the ‘how’ of opening up in light of the ‘why’ to explore common areas of emphasis in both OS and RRI. We argue that while both agendas align with mission-oriented narratives around grand societal challenges, OS tends to emphasize efficiency and technical optimisation over RRI’s emphasis on normative concerns and democracy deficits, and that the two agendas thus contrast in their relative legitimate emphasis on doable outcomes versus desirable outcomes. In our conclusion, we reflect on the future outlook for RRI and OS’ co-existence and uptake, and on what their respective ambitions for transformation might mean for science-society scholars and scholarship. (shrink)

In this paper, we tell the story of efforts currently underway, on diverse fronts, to build digital knowledge repositories to support research in the life sciences. If successful, knowledge bases will be part of a new knowledge infrastructure—capable of facilitating ever-more comprehensive, computational models of biological systems. Such an infrastructure would, however, represent a sea-change in the technological management and manipulation of complex data, inducing a generational shift in how questions are asked and answered and results published and circulated. Integrating (...) such knowledge bases into the daily workflow of the lab thus destabilizes a number of well-established habits which biologists rely on to ensure the quality of the knowledge they produce, evaluate, communicate and exploit. As the story we tell here shows, such destabilization introduces a situation of unfamiliarity, one that carries with it epistemic risks. It should elicit—to use Niklas Luhmann’s terms—the question of trust: a shared recognition that the reliability of research practices is being risked, but that such a risk is worth taking in view of what may be gained. And yet, the problem of trust is being unexpectedly silenced. How that silencing has come about, why it matters, and what might yet be done forms the heart of this paper. (shrink)

This work describes the nano field in Norway as currently emerging in the dynamics between two forms of nano research activities described along a centre-periphery axis. 1) There are strategic research initiatives committed to redeem the envisioned potential of the field by means of social and material reorganisation of existing research activities. This activity is seen as central as it is one of our premises that the standard circulating nano vision implies such a work of reorganisation. The fact that nano (...) is often taken as a paradigmatic example of the shift from Mode-1 to Mode-2 research, supports this assumption. 2) In parallel to this activity, a wide variety of research projects pursuing nano strategies are being funded. We regard such research activity as peripheral in so far as the activity is not marked by being committed to the circulating nano vision, as may often be the case. In the process of reorganising, this article argues, the research activity at the periphery provides a crucial arena for discussing and validating what is to be achieved through the work of reorganisation that takes place at the centre. Our analysis is informed by two Norwegian cases. We examine a major nano research initiative at a Norwegian university as a centre and a research project utilising nanoparticles in fish vaccines as a periphery. (shrink)

With increasing publication and data production, scientific knowledge presents not simply an achievement but also a challenge. Scientific publications and data are increasingly treated as resources that need to be digitally ‘managed.’ This gives rise to scientific Knowledge Management : second-order scientific work aiming to systematically collect, take care of and mobilise first-hand disciplinary knowledge and data in order to provide new first-order scientific knowledge. We follow the work of Leonelli, Efstathiou and Hislop in our analysis of the use of (...) KM in semantic systems biology. Through an empirical philosophical account of KM-enabled biological research, we argue that KM helps produce new first-order biological knowledge that did not exist before, and which could not have been produced by traditional means. KM work is enabled by conceiving of ‘knowledge’ as an object for computational science: as explicated in the text of biological articles and computable via appropriate data and metadata. However, these founded knowledge concepts enabling computational KM risk focusing on only computationally tractable data as knowledge, underestimating practice-based knowing and its significance in ensuring the validity of ‘manageable’ knowledge as knowledge. (shrink)

Contemporary science and technology research are now expected to become more responsible through collaboration with social scientists and scholars from the humanities. This paper suggests a frame explaining why such current calls for ‘integration’ are seen as appropriate across sectors even though there are no shared understanding of how proper integration is to take place. The call for integration is understood as a response to shifting roles of ethics within research structures following shifts in modes of knowledge production. Integration is (...) difficult, this paper suggests, because it challenges the modern normative division of labor affecting professional identities across sectors. Working out modes of integration is one important venue for working out alternative professional identities on the one hand and viable alternative understandings of research on the other hand. This paper discusses the matter with reference to three successive idioms for thinking about science, technology and society discussed in the literature; the representational, performative and co-production idiom. (shrink)

We have two theses about scientific knowledge in the age of computation. Our general claim is that scientific Knowledge Management practices emerge as second-order practices whose aim is to systematically collect, take care of and mobilise first-hand disciplinary knowledge and data. Our specific thesis is that knowledge management practices are transforming biological research in at least three ways. We argue that scientific Knowledge Management a. operates with founded concepts of biological knowledge as explicated and computable, b. enables new outputs and (...) ways of knowing within biology, and c. risks enforcing objectivist epistemologies of knowledge as some one objective thing. (shrink)

Den dominerende oppfatningen i den politiske og moralfilosofiske tenkningen de siste tiår har vært at religion ikke bør spille noen avgjørende politisk rolle i det moderne sekulariserte demokrati. Religion tilhører privatsfæren, og politiske avgjørelser må fattes på et felles grunnlag, uavhengig av livssyn. De mest sentrale tenkerne i vår tids politiske filosofi, John Rawls og Jürgen Habermas, har begge i tidlige arbeider gitt uttrykk for at dette er en oppfatning som vil få en allmenn, global tilslutning, for de ser modernisering (...) og sekularisering som to sider av samme sak. Det er nærmest to uunngåelige fenomen ettersom globalisering og modernisering vil føre til svekkelse av tradisjonelle kulturer og utbredelse av individualisme og demokratiske idealer. Bakgrunnen for dette temanummeret er at en rekke erfaringer fra de siste tiår har ledet til en gjenåpning av spørsmålet om religionens plass i sekulariserte samfunn. (shrink)

Velkommen til Etikk i praksis – Nordic Journal of Applied Ethics. Gjennom dette tidsskriftet ønsker vi å bidra til bedre kontakt mellom forskere innenfor anvendt etikk i Norden. Det finnes et økende antall forskere som arbeider med anvendte etiske problemstillinger, og anvendt etikk har blitt et tverrfaglig forskningsfelt i alle nordiske land. Etikk i praksis har som mål å gjøre den anvendte etikken i Norden sterkere og synligere.

Mat er så mangt, som David Kaplan påpeker i innledningen til The Philosophy of Food, blant annet næring, natur, kultur, et sosialt gode, åndelighet, begjærsgjenstand og estetisk objekt. Ikke minst er det et politisk tema på så mange måter. Derfor inviterte vi til et temanummer om matens etikk, for det er lite som berører våre liv så sterkt og fundamentalt som mat. Det er et område som til alle tider har hatt tydelige etiske regler, både hva man kan og ikke (...) kan spise, men også hvordan man skal behandle mat. I Første Mosebok står det: «Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød». Vi gjør oss fortjent til å spise gjennom vårt arbeid. Til det er det også knyttet sterke tradisjoner rundt det å dele mat, takke for den, behandle den med respekt og ikke la noe gå til spille. Dette er tradisjoner som står stadig svakere ettersom vår kontakt med opphavet til mat i jordbruk, jakt og fiske blir svekket. Vi står ikke lenger i et direkte og intimt forhold til maten i vår del av verden, og det får betydning for matens etikk. (shrink)

Trenger vi en nanoetikk? Spørsmålet undersøkes ofte gjennom analyser av hva som er spesifikt nytt med nanoteknologi som skulle rettferdiggjøre etableringen av et eget nanoetikkfelt. Artikkelen knytter ikke det nye til teknologiens produkter som sådan, men til det at nanoteknologien oppstår som et nytt og ekspansivt satsningsfelt i en tid med enighet om at etikkrefleksjonen må komme inn på et tidlig tidspunkt. Nanoetikken synliggjør generelle utfordringer for den profesjonaliserte anvendte etikk ettersom nanoetikken etterspørres forut for at feltet kan sies å (...) være etablert. Nanoetikken fordrer en positiv etikk, mens den profesjonaliserte etikk har vært innstilt på en negativ etikk. Utfordringene nanoetikken reiser, er analysert som et problem som har både intellektuell og institusjonell karakter. (shrink)

Moderne samfunn synes mer sårbare enn vi synes å like og ta inn over oss. Flere tenkere som Ulrich Beck og Anthony Giddens har påpekt sammenhengen mellom teknologi, kompleksitet og risiko som et særtrekk ved det moderne samfunnet. De teknologier som bidrar til vår velstand og trygghet, er samtidig opphav til nye former for risiko. Vi utsettes dermed for risikoformer som er skapt av en utvikling vi alle har medansvar for, og som ingen enkeltpersoner eller grupper alene kan bære ansvaret (...) for. Det førmoderne livet var farefullt, og samfunnet ble utsatt for alvorlige kriser, men det var en type krise man i mindre grad kunne kalle menneskeskapt og som vi derfor ikke behøvde å laste oss selv og andre for. Noen av de mest alvorlige av vår tids kriser, derimot, er knyttet til våre egne, kollektive handlinger, og det stiller oss overfor spesifikt moderne etiske og politiske utfordringer. (shrink)

Da dette tidsskriftet ble etablert for seks år siden, var det ut fra tanken om at det finnes noen felles problemstillinger innen etikk og politikk som får en spesiell karakter i nordiske land. Den velferdsmodellen vi har utviklet innenfor rammene av et deltakende demokrati, gir vilkår for debatten som vi ikke deler fullt ut med de fleste andre demokrati i verden. Mange av de artiklene vi har trykket i disse årene, har vist betydningen av denne nordiske konteksten. Det gjelder også (...) noen av bidragene i dette nummeret. (shrink)

Dette nummeret av Etikk i praksis fokuserer på et av de største, om ikke det største, satsningsområdet vi har sett innenfor forskningsverdenen. Det handler om nanoteknologi, et felt som forventes å få betydelige positive samfunnsmessige konsekvenser i form av industriutvikling og forbedrede produkter for befolkningen. Nanoteknologien er et omfattende og uoversiktlig fagfelt, der det viktigste felles kjennetegnet er at en opererer med strukturer som er 100 nanometer eller mindre. Materialer i denne størrelsesorden har endrete egenskaper som innebærer en rekke nye (...) anvendelsesmuligheter innen medisin, elektronikk, fysikk og energiproduksjon. Artiklene i temadelen omhandler utfordringer og muligheter for utvikling av en etikk-komponent innenfor dette satsningsområdet. Når vi ser på hvor tidlig vi er i utvikling av nanoetikk som fagfelt, kan man spørre om det er for tidlig å ha et temanummer i et nordisk tidsskrift. Tross alt trenger en tid for å kunne si noe forskningsmessig interessant om et fagområde. Samtidig er det første internasjonale tidsskriftet for nanoetikk over ett år gammelt, og de nordiske land er generelt langt framme i teknologiutvikling, så det skulle være god grunn til å presentere feltet. I tillegg er de senere års studier av teknologiutvikling som en etisk og samfunnsmessig størrelse i økende grad opptatt av å være i forkant av utviklingen, og da er det rimelig å formidle tidlige resultat av denne oppstrømsforskningen. (shrink)

Idrettens etiske spørsmål oppleves særdeles engasjerende for svært mange mennesker. Enten man er topp- eller breddeidrettsutøver, TV-titter, foreldre til idrettsaktive barn eller man har en idrettsbarndom bak seg – hvilket til sammen utgjør en stor del av befolkningen – så oppleves idrettens etiske utfordringer så å si på kroppen. Juks og urettferdighet i idretten setter følelsene i kok.

Dette nummeret av Etikk i praksis er i utgangspunktet ikke et temanummer. Profesjonsetiske utfordringer synes likevel å utgjøre et gjennomgangstema i de fleste av artiklene som utgis i dette nummeret. Det er en påminnelse om at en aldri blir ferdig med etiske problemstillinger innenfor et fagfelt, siden fagfeltene og profesjonelle oppgaver samt forventninger til profesjonen forandres hele tiden.

I dette nummeret av Etikk i praksis ønsker vi å fokusere på et betent problemområde, nemlig etikken rundt teknologisk fravalg og tilvalg av fremtidige syke og funksjonshemmede barn. Det handler om abort, medisinsk teknologi og valg av barn. Det kan synes som om vi står overfor nye muligheter for fravalg og tilvalg som ikke bare setter en ny debatt, men som samtidig krever en tilbakevending og nyåpning av tidligere gjennomdiskuterte spørsmål og tema. Debattene rundt «valg av barn» berører dype, eksistensielle (...) dimensjoner ved menneskelivet. I tillegg berører det store samfunnsmessige temaer som inklusjon og menneskeverd, selvbestemmelse, abort, eugenikk og samfunnets forståelse av funksjonshemming. (shrink)