Abstract

Artikkelen er en analyse av utvalgte norske dokumenter om bruk av moderne bioteknologi i matvareproduksjon. Hvordan behandles temaet risiko i dokumentene? Har risikoforståelsen endret seg, og hvilken betydning tillegges forbrukernes oppfatninger om risiko knyttet til genmodifisert mat, i forhold til ekspertenes oppfatninger? Disse spørsmålene diskuteres i lys av den historiske konteksten dokumentene er utformet innenfor. Analysen er basert på NOU-rapporter fra 1990 og 2000, om bruk av bioteknologi i matproduksjonen og tilhørende risiko. Deler av stortingsmeldinger, stortingsproposisjoner, odelstingsproposisjoner og to lekfolkskonferanser blir også studert for å dokumentere hvordan, når og om eventuelle endringer har funnet sted. Artikkelen viser at forbrukernes opplevde risiko med tiden synes å få endret eller redusert betydning, og at forbrukere og eksperter synes å operere på stadig mer separate arenaer. Det vises videre til en individualiseringstendens, der forventinger til forbrukerne om å ta ansvar og gjøre informerte, rasjonelle valg, tydeliggjøres. Man kan dermed si at den individualiseringstendensen man ser på mange områder i dag, også kan gjenfinnes i utviklingen av regelverk innen matvaresystemet og i beskrivelsen av forbrukeren som aktiv og velgende, også når det gjelder mulig kommende genmodifisert mat.