Abstract

Har en ku egenverdi? Er det galt å utrydde blåhvalen? Dette er noen av spørsmålene som besvares i Sigurd Hvervens bok. Boken introduserer naturfilosofi for et bredt norsk publikum. I et tilgjengelig språk tas leseren til kjernen av tenkningen til kjente navn som Peter Singer og Arne Næss. I tillegg introduseres mindre kjente filosofer, som Holmes Rolston, for første gang på norsk. Singer og andre mener det kun er individer som teller i etikken. Hverven forsvarer en mer helhetlig miljøetikk: Hele det levende felles­skapet på jorda har egenverdi. Men dersom naturen er verdifull i seg selv, hvordan skal en slik tanke omsettes i praksis? Boken undersøker også hvordan ulike natursyn er styrende for våre praksiser overfor, og moralske vurderinger av, naturen. Hverven viser begrensningene ved et menneskesentrert syn på verden, der naturen betraktes som en samling «ressurser». Tenkemåten hjemsøkes av spøkelser fra 1600-tallets naturvitenskap. Hverven tar til orde for å anerkjenne at naturen rommer mange ulike verdifulle livsprosjekter, som mennesker bør respektere. Naturen er full av liv, den består ikke bare av mekaniske ting. Boken er skrevet for å kunne leses av folk som ikke har studert filosofi, og et mål med boken er å etablere «naturfilosofi» som navnet på den typen tenkning boken tar til orde for.