Romantikken er en sammensat kulturhistorisk og andshistorisk stromning, som brod frem i slutningen af 1700-tallet og kulminerede i den forste tredjedel af 1800-tallet, men havde udlobere helt ind i det 20. arhundrede. Ud over at formulere et sAerligt verdenssyn, der abnede for en dyrkelse af folkelig fortid, for melankolsk livsforelse, dybe trAengsler, anelser, splittelse og higen efter helhed og harmoni og meget andet, var den karakteriseret ved en kritisk reaktion mod to af den tids stAerke stromninger: Den oplysningstid, som i (...) den romantiske kritik ofte blev fremstillet som en kold, reduktionistisk, materialistisk rationalisme, og den endnu koldere materialistiske og rationalistiske modernitet. En ubehagelig fremtid, som romantikerne sa trAenge sig pa med den fremvoksende industrialisering.Givet er det, at romantikkens kosmologi og filosofi blev formuleret blandt tyske intellektuelle i sidste halvdel af 1700-tallet, og at stromningen i forskellig rytme og med varierende styrke spredte sig ud over Europa. Gennemslaget inden for faglige, videnskabelige og kunstneriske omrader varierede dog meget, og pavirkningen af andslivet var hojst forskellig fra land til land. Denne bogs mere end 40 artikler - alle skrevet af forskere pa det nye, store Aarhus Universitet - spreder sig derfor over hele perioden mellem sidste kvartal af 1700-tallet og begyndelsen af 1900-tallet og omhandler alt fra forskning i Frankenstein og Aedle vilde over nationalisme og gymnastik til Florence Nightingale og onde hekse. (shrink)

På husmuren i Rue Jussieu, hvor et af Paris' universiteter holder til, kan man læse følgende grafitiske memento: La femme comme objet sexuel est le point noir de l'humanite.

My translation into Danish of Markus Gabriel's "Warum es die Welt nicht gibt".

Arbejderne i denne publikation er dels tidligere udgivne tidsskriftartikler, dels ikke før publiceret materiale. De afspejler en vedvarende og relevant forskning i antikkens opfattelse af psyken og af især den sokratiske samtale, som har gennemgribende indflydelse på mange forskellige områder i moderne tid: pædagogik, retsvæsen, sundhedsområdet, retorik osv. Teksterne falder i fire grupper: Sokrates (samtalens logik), Platon (især moralfilosofi og psykologi), Aristoteles (moralfilosofi, gudsbegreb og hverdagsargumentation) og Senere Filosofi (stoisk naturfilosofi, nyplatonisme, Augustins erkendelsesteori, og sjæl-legeme-opfattelsen i antikken). Læseren præsenteres (...) her for en række emner, der vil interessere den, der ønsker at fordybe sig i de ‘evige’ spørgsmål. (shrink)

Interessen for og fascinationen af middelalderen er for tiden så stor, at Umberto Eco i Slagmark nr. 5 ligefrem kan opstille ti forskellige "middelaldre", der rumsterer i den bølge, som ikke mindst hans egen "Rosens navn" er en vigtig del af.

Språket vårt utgjør en stor del av vår identitet. Det er et redskap for kommunikasjon med andre mennesker, men også med oss selv. Vi uttrykker oss gjennom språket, og vi tenker ved hjelp av språket. Men hva er egentlig språk? Gjennom å ta for meg to vesensforskjellige tilnærminger til dette spørsmålet ønsker jeg å vise at det synet vi har på språk, har stor filosofiske betydning. Dette er fordi et språksyn nødvendigvis vil få konsekvenser for hvordan vi tenker om beslektede (...) filosofiske spørsmål, som blant annet: -/- – Hva er forholdet mellom språk og verden? -/- – Hva er sannhet? -/- – Hvordan får vi kunnskap om verden? -/- – Hva gjør vi når vi bruker språk? -/- – Hva er vår rolle som språkbrukere? -/- – Hvordan lærer vi språk? -/- Det er to ting som er viktig å avklare om vinklingen av denne artikkelen: Det første er at når jeg her velger å skissere to ulike filosofiske syn på språk, er det for å belyse de spørsmålene jeg har satt opp ovenfor, snarere enn å angripe eller fremme konkrete filosofiske teorier. Det andre er at når jeg her skriver om forholdet mellom språk og verden, og vår rolle som språkbrukere, vil jeg ta for gitt at dette omfatter alle naturlige språksystemer. Poengene mine er derfor ment å ha overføringsverdi til tegnspråk i sin alminnelighet, og selvfølgelig også til norsk tegnspråk. Dette innebærer at det jeg sier om ord, like gjerne kan sies om tegn. Målet med artikkelen er først og fremst å vise at språket må forstås som et gjennomgripende erkjennelsesmiddel i vårt møte med verden. (shrink)

Præsentation af Johannes Hohlenberg -- Udvalgte artikler af Johannes Hohlenberg i J.A.I.-Bladet 1935-1936 -- Johannes Hohlenberg i perspektiv.

This article compares representations of war in Walter Flex’ The Wanderer between Two Worlds, Ernst Jünger’s Storm of Steel, and Erich Maria Remarque’s All Quiet on the Western Front. It shows the extent to which these representations are shaped by political and ideological convictions. The difference between the romantic idealism of Flex and Jünger’s “soldierly nationalism”,which he proposed as a model for the time to come, reflects a major shift during World War I itself. By contrast, neither past nor future (...) seem to be of any use in Remarque’s famous antiwar novel, in which the war generation surprisingly is described as having nothing else to live for beyond the present, i.e. beyond war. Finally, the article suggests how these different representations of war each, in their own way, contributed to the aesthetics and ideology of fascism. (shrink)

In February 2022, the Court of Protection was faced with the question of whether a kidney transplant was in the best interests of William Verden. The case highlighted the legal, ethical and clinical complexities of treating potential kidney transplant patients with impaired decision-making. Above all, it exposed the potential risk of discrimination on the basis of disability when treatment decisions in relation to potential kidney recipients with impaired capacity are being made. In this paper, we draw on the (...) class='Hi'>Verden case to (1) examine the role of the Court of Protection in cases relating to patients with impaired decision-making capacity who require a transplant, (2) to highlight the lack of empirical data on patients who have faced inequitable access to transplant and (3) highlight the shortcomings of the existing legal and regulatory framework in England and Wales guiding clinical decision making for patients in William’s position. We consequently argue that there is a clear need for action to ensure equitable access to transplant for those in William’s position. Furthermore, we suggest that there is a responsibility incumbent on policy makers and clinicians alike to develop a meaningful, and meaningfully operational, framework centred on preventing discrimination against potential organ recipients based on their decision-making capacity. (shrink)