Dans son exposé sur la hiérarchie des êtres supérieurs, Jamblique introduit l’étonnante mention d’un « rang angélique ». Il s’agit non du rang des anges eux-mêmes, mais de celui des âmes établies au rang des anges. Selon Jamblique, il peut arriver que les âmes, par la volonté divine, quittent leur rang et s’élèvent dans la hiérarchie, dans un processus et un mouvement inverses de ceux de l’incarnation où l’âme a le libre choix et descend dans la matière. Il apparaît que (...) l’âme angélique n’est pourtant pas désincarnée : elle est l’âme pure du théurge. Proclus en donne une illustration en avançant une interprétation du mythe d’Er où, de simple messager chez Platon, Er s’élève au rang des anges, interprétation qu’il cautionne par les pratiques théurgiques qui deviennent par là même le symbole en acte du mythe. Aussi la pratique théurgique vient-elle valider le discours platonicien et vice versa. (shrink)

Ecriture, art et pensée seront au coeur de notre cheminement. En interrogeant Rouault à partir de Pascal, nous tenterons d'élucider, en tissant un vaste parallélisme, l'oeuvre d'un artiste par celle d'un philosophe biblique. Et, en même temps, comme par réverbération, nous aurons peut-être l'occasion d'apporter, à partir de la traduction picturale, des angles de vue nouveaux sur l'univers pascalien. Les sources enseignent sur ceux qui y puisent mais aussi, d'une certaine manière, les héritiers sur ceux dont ils proviennent. Les siècles (...) passent mais l'esprit et le coeur ménagent des rencontres dans les profondeurs du mystère. (shrink)

Le penseur byzantin du neuvième siècle Photius a consacré plusieurs courts traités à la question catégoriale, commentant neuf des dix catégories aristotéliciennes une à une. Il est aussi revenu dans deux courts textes – les Amphilochia 27 et 230 – sur la question de la prédication. Il s’interroge dans ces deux traités sur le mode de prédication propre aux termes « homme » et « humanité », analysant notamment le référent de ces termes. Ces réflexions contiennent plusieurs thèses significatives de (...) son ontologie particulariste. (shrink)

Le discours international actuel sur l’écologie s’est mué en un mouvement qui s’identifie avec le discours de la vérité scientifique. L’exemple de Greta Thunberg et de ses appels à l’action illustre dans quelle mesure l’identité actuelle du mouvement enveloppe un paradoxe qui lui est inhérent. D’une part, elle s’appuie sur la nature auto-explicative et claire des idées vraies. D’autre part, pour propager ces idées, elle fait résider son pouvoir rhétorique dans l’impact émotionnel. L’approche par Spinoza de la relation entre raison (...) et foi, telle qu’elle apparaît quand on juxtapose les passages pertinents de l’ Éthique et ceux du Traité théologico-politique qui décrivent la prophétie, constitue un cadre théorique susceptible de rendre compte de ce paradoxe inhérent à l’écologie moderne. (shrink)

Endosomes shuttle select cargoes between cellular compartments and, in doing so, maintain intracellular homeostasis and enable interactions with the extracellular space. Directionality of endosomal transport critically impinges on cargo fate, as retrograde (microtubule minus‐end directed) traffic delivers vesicle contents to the lysosome for proteolysis, while the opposing anterograde (plus‐end directed) movement promotes recycling and secretion. Intriguingly, the endoplasmic reticulum (ER) is emerging as a key player in spatiotemporal control of late endosome and lysosome transport, through the establishment of physical contacts (...) with these organelles. Earlier studies have described how minus‐end‐directed motor proteins become discharged from vesicles engaged at such contact sites. Now, Raiborg et al. implicate ER‐mediated interactions, induced by protrudin, in loading plus‐end‐directed motor kinesin‐1 onto endosomes, thereby stimulating their transport toward the cell's periphery. In this review, we recast the prevailing concepts on bidirectional late endosome transport and discuss the emerging paradigm of inter‐compartmental regulation from the ER‐endosome interface viewpoint. (shrink)

Kliniske etikkomiteer har vært etablert i norske helseforetak siden 1996, først som et prøveprosjekt, senere som et permanent tiltak med et nasjonalt mandat. I forbindelse med det nasjonale etikkprosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» har det også i noen kommuner blitt etablert KEK. Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo er tildelt ansvaret for oppfølging av KEK i helseforetakene og er i tillegg gitt et langsiktig ansvar for etikkarbeid og forskning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med denne studien (...) har vært å fremskaffe kunnskap om hvordan det står til med KEK som er etablert i kommunene. Hva jobber de med, hvilken betydning erfarer de at KEK har og hvilke ressurser har de? Studien har et kvalitativt design. Materialet er basert på telefonintervjuer med ledere for KEK og gjennomgang av komiteenes årsrapporter. Det er gjennomført en kvalitativ innholdsanalyse av datamaterialet. Komiteene arbeider både med enkeltsaker, saker av mer prinsipiell karakter og etikkskolering. Arbeidet vurderes som betydningsfullt og gjennomføres til tross for få ressurser og svak forankring. Kanskje vil en styrket forankring og ressurssituasjon og et nasjonalt mandat bidra positivt til komiteenes arbeid. Nøkkelord: Kliniske etikkomiteer, kommunal helse- og omsorgstjeneste, evaluering English Summary: Are clinical ethics committees in the municipal health and care services sustainable? Clinical ethics committees have been established in Norwegian hospital trusts since 1996, first as a pilot project, later on a permanent basis with a national mandate. As part of the national ethics project "Cooperation on ethical competence" some municipalities have also established a CEC. Centre for Medical Ethics at the University of Oslo is given the responsibility to support CECs in hospital trusts, and is also given a long-term responsibility for ethics support and research in municipal health care services. The purpose of this study was to obtain knowledge about the situation of CECs established in municipalities. What are they working on, what impact do they find that CEC has, and what resources do they have? The study has a qualitative design. The material is based on telephone interviews with CEC chairs, and reviews of the committees' annual reports. We have carried out a qualitative content analysis of the data. The committees work with individual cases, issues of a more principle character, and ethics training. The work is considered to be significant, and is carried out despite limited resources and weak anchoring. Perhaps a stronger anchoring, resource situation and a national mandate could strengthen the committees’ situation. Keywords: Clinical ethics committees, municipal health and care services, evaluation. (shrink)

Les vocations sont des chemins que la mémoire trace après-coup pour donner sens au parcours singulier qui nous mène de l'enfance à l'âge adulte. Aux lisières de l'adolescence, je me voyais chauffeur de train ou de taxi, même si je rêvais surtout de devenir journaliste. Je voulais écrire pour raconter ce que je voyais, pour rendre compte d'événements dont j'étais le témoin. L'essentiel était de prendre la route, d'explorer quelque chose qui n'avait été qu'entrevu ou d'en parler d'une manière originale. (...) La recherche en philosophie et l'enseignement de cette discipline devinrent mon métier. Sartre a raison de dire qu'on rate toujours sa vie, qu'on ne devient jamais celui ou celle qu'on aspirait à devenir. Les points d'arrivée ne sont pas forcément des points d'aboutissement. On croit achever quelque chose alors qu'on a creusé une brèche dans son devenir. Les crises, existentielles ou intellectuelles, peuvent avoir du bon. Elles réveillent le sens de la révolte, elles aiguisent l'envie d'un nouveau départ, elles invitent à d'autres commencements. Ce livre est le récit d'une tentative pour inaugurer dans ma quelque chose de neuf en la racontant. Un écrivain n'est pas quelqu'un qui vit de son écriture. Ce n'est qu'un nom, utile pour désigner celui qui ne sait pas ce qu'il est mais aspire seulement à exprimer quelque chose de lui-même"--Page 4 of cover. (shrink)

Hva er vitenskap og hva anser vi som vitenskaplighet? Dette er spørsmål som kan være verdt å se nøyere på før vi aksepterer at det er et klart skille mellom den etablerte skolemedisinen og alt det vi kaller ”alternativ medisin” eller ”alternativ behandling”. For hva er det egentlig som gjør noe til etablert og noe annet til et alternativ? Er den etablerte medisin mer vitenskapelig enn den alternative, ved at den for eksempel benytter seg av mer vitenskapelige metoder? Er resultatene (...) til den etablerte behandlingen ”vitenskapelig bevist”, mens den alternative behandlingen ikke har noen vitenskapelig dokumenterte resultater å vise til? Og har den alternative tradisjonen et forklaringsproblem med hensyn til hvorfor behandlingen eventuelt fungerer, mens den etablerte tradisjonen kan henvise til entydige kausale modeller? -/- Hva vi er tilbøyelig til å svare på slike spørsmål avhenger av hva vi legger i begrepene vitenskap og vitenskapelighet. (shrink)

Hva er vitenskap og hva anser vi som vitenskaplighet? Dette er spørsmål som kan være verdt å se nøyere på før vi aksepterer at det er et klart skille mellom den etablerte skolemedisinen og alt det vi kaller ”alternativ medisin” eller ”alternativ behandling”. For hva er det egentlig som gjør noe til etablert og noe annet til et alternativ? Er den etablerte medisin mer vitenskapelig enn den alternative, ved at den for eksempel benytter seg av mer vitenskapelige metoder? Er resultatene (...) til den etablerte behandlingen ”vitenskapelig bevist”, mens den alternative behandlingen ikke har noen vitenskapelig dokumenterte resultater å vise til? Og har den alternative tradisjonen et forklaringsproblem med hensyn til hvorfor behandlingen eventuelt fungerer, mens den etablerte tradisjonen kan henvise til entydige kausale modeller? -/- Hva vi er tilbøyelig til å svare på slike spørsmål avhenger av hva vi legger i begrepene vitenskap og vitenskapelighet. (shrink)

I denne teksten blir følgende spørsmål tatt opp til drøfting: Er det å ta medisinsk teknologi i bruk for å selektere et døvt barn mer etisk problematisk enn det motsatte; å bruke teknologien for å sikre seg et hørende barn? På bakgrunn av fire premisser konkluderer jeg med at både seleksjon for døvhet og for hørsel er tilnærmet like etisk problematisk. De fire premissene er 1) at seleksjonskriteriet sykdom eller skade bør erstattes av autentisitetsbetraktninger, 2) at døve og hørende har (...) samme potensial for autentisk livsutfoldelse, selv om det ikke kan avvises at døvhet kjennetegnes ved manglende hørsel, 3) at seleksjon innebærer fravalg av liv som har autentisk potensialitet enten som døv eller hørende, og 4) at dette fravalget involverer en etisk kostnad. Konklusjonen har enkelte andre implikasjoner og en restproblematikk som belyses avslutningsvis. (shrink)